Jeg hatet kaffe som liten. Det var min kjære bestemor som introduserte meg til den sorte drikken. Hun tvang meg nærmest til å drikke minst 2 kopper daglig sammen med henne når jeg var på besøk hos mine besteforeldre over sommeren. Bestefar var gjerne ute og jobbet og hun ville ha selskap når hun selv skulle drikke formiddags, og ettermiddagskaffen sin. Diplomatisk som bestemor var, selv om hun kunne være egenrådig, fikk jeg kompensasjon i form av en ganske god deal.
Dersom jeg drakk kaffe, kunne jeg selv velge hvor mye sukker som skulle være i koppen. Dette begrenset seg selv først når kaffen begynte å bli så tykk at skjeen kunne stå av selg selv, eller sukkerkoppen var helt tom. Men vi var fornøyde begge to. Jeg spiste kaffe med skje, og ettersom tiden gikk ble jeg mer og mer fortrolig med smaken, og i tiden etter har den alltid minnet meg om sommer ukene med bestemor. Sukkermengden er kraftig redusert, men den gode følelsen er den samme.
Utrolig hvordan vi kan assosiere smak og lukt med helt tilbake til barndommen. Prøv selv og bare lukk øynene et par sekunder og tenkt på jordbær.
Hos meg vil Kaffe alltid vekke gode barndomsminner, på lik linje med jordbær og annet snadder. Og holde minnene om min gode bestemor vedlike.
Jeg vet ikke om det skyldes traumatisert barndom, eller arv, men resultatet har blitt en egen nett side med kaffe og baristakunst i fokus:
Finn ut enda mer om kaffe: www.kaffeelskeren.no -Den gode Cafe følesen på nett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar